Innholdsfortegnelse

Intro
I forordet forteller jeg at denne boken skal handle om elektrifiseringen av norsk pop- og rockmusikk på femtitallet og begynnelsen av sekstitallet. Dette er en spennende og begivenhetsrik periode i norsk kulturhistorie med en yrende kreativitet på mange områder. Gitaristen Svein Finjarn skal være vår røde tråd gjennom historien.

Sologitaristen
Min fortelling er en hyllest til elgitaristene. Vi trenger både rytmegitaristen og bassisten, men her drister jeg meg til å påstå at sologitaristen er den tøffeste i bandet og den som lettest får draget på damene. De som føler seg krenket, oppfordres til å ta kontakt og berette sin versjon.

Behovet for gitarer med sterkere lyd
Utviklingen av elgitaren kom i gang fordi gitaristen som regel ble stilt i skyggen av blåsere, trommeslager, pianist og andre aktører med kraftige akustiske instrumenter i jazz- og danseorkestrene på 1920-tallet. Clarence Leo Fender tok fatt i denne utfordringen på en radikalt ny måte.

Norske pionerer
Norske aktører på instrumentsiden var forbausende tidlig ute. I dette kapitlet går jeg langt i retning å påstå at Nilsengitaren fra Sarpsborg må ha vært verdens første industrielt produserte plankegitar. Jeg beretter om gitaristen Oscar Skaus betydning både for produksjon av gitarer og forsterkere i Norge. Og om jazzgitaristen Tor Braun som bygde sin egen plankegitar i 1949.

Svein Finjarn
Her kobler jeg Svein Finjarn inn i historien. Høsten 1956 er han ennå ikke fylt 10 år, men likevel veletablert som artist. Det blir etter hvert elektrisk gitar og skikkelig band - Lucky Boy and his Crazy Rockets. Vi følger foreløpig historien frem til 1959.

Journalistikken
Hva slags journalister hadde vi på denne tiden? De skjønte stort sett ingen ting og intervjuet de unge rockeartistene som om de snakket til barn i førskolealderen.

Ungdomsopprør?
Den nye musikken ble til dels ledsaget av ungdomsopptøyer, men hvorfor? Det blir tidvis henvist til filmen "Rock Around The Clock", når man skal forklare opprøret. Men denne filmen var jo komplett harmløs med både romantikk og happy ending.

Rockekonkurransene på Bygdø og Jordal
Merkelig nok, vil mange mene, var det avholdsbevegelsen som tok initiativet til rockekonkurransene på Bygdø Sjøbad og Jordal Amfi på slutten av 50-tallet. Randi Hultin - den senere så anerkjente jazzpersonligheten - var tilstede og rapporterte. Hun var like betatt av de pene rockegutta med hoftevrikk og trange jeans som av selve musikken.

De første bassgitarene i Norge
Den første sikre observasjonen av en bassgitar på en norsk scene er da svensken Kjell Mattisson i G-Men kompet Little Gerhard da han ble Nordisk Rockekonge på Jordal i august 1958. På den tiden var det ikke mulig å få kjøpt bassgitar i Norge, men Eirik Wangberg og Øystein Vetle Martinsen visste råd.

Lucky Boy and his Crazy Rockets blir proffere
Svein Finjarn har nå holdt på et par år med "his Crazy Rockets", og det er blitt orden på pressearbeidet. Det blir til og med plateinnspilling - på lakk. Barndomsvennen Boye får sparken fra bandet, til tross for at han hadde skaffet seg en av Norges første kjøpebasser - en Höfner 500/1 felebass.

Nye inspirasjonskilder - The Shadows
Når vi nærmer oss 1960 i norsk pophistorie, kan jeg ikke unngå å nevne The Shadows og deres innflytelse. Jeg gjør imidlertid beretningen nokså kortfattet og henviser interesserte til andre kilder. I andre kapitler skriver vi om Hanks misforståtte anskaffelse av rød Stratocaster og The Shadows' første konsert i Norge.

The Beatniks
Våren 1961 er det definitivt slutt med Lucky Boy and his Crazy Rockets. Nå går det ikke mange ukene før The Beatniks er etablert. Carsten Deberitz konverterer til bassgitarist, et par dager med øving, og det bærer av gårde til Hamar og Domkirkeodden for første ordentlige opptreden.

Ekko -ko -ko -ko -
Ved siden av elektrisk gitar og forsterker var det ekkomaskinen som var viktigste ingrediens på utstyrsiden. De var både dyre og teknisk ufullkomne. Merkelig nok forsøker dagens produsenter å etterligne datidens utilstrekkeligheter.

Cliff og The Shadows - sterk kost i 1961
Det blir sterk kost da The Shadows og Cliff Richard inntar Norge i august 1961. Det blir total slakt i alle presseorganer - bl.a. av journalistlærling Bjørn Bjørnsen som skriver for ukebladet Aktuell. Vi har fått Bjørnsen til å filosofere - mer enn 40 år senere - over hvordan det den gang var mulig å hisse seg opp over såpass pyntelige gutter.

The Beatniks skyter fart etter The Shadows i Njårdhallen
The Beatniks var selvsagt tilstede under konserten i Njårdhallen og fikk ny inspirasjon. Det blir nye gitarer og forsterkeranlegg, og Lord Ekky er manager med ambisjoner. Svein Finjarn tjuvlåner en vaskekte Fender Stratocaster. Det går ikke lang tid før det blir plateinnspillinger. Men produsent Kjell Karlsen hyrer inn Robert Normann for å pynte på opptakene.

Suget etter Fender Stratocaster
Lengselen etter en Fender Stratocaster er ikke til å holde ut. The Shadows har vært her med røde Fender-gitarer, og Svein Finjarn hadde vært hos fotograf for å få tatt bilde av den tjuvlånte Stratocasteren. Så endelig; etter årtier med importrestriksjoner, greier Gunnar Engebretsen i Hagström å få etablert Fender-import i 1962. The Beatniks står på trappa og tripper og blir Norges første Fender-kunder.

Film og Shadowsmesterskap
Våren 1962 spilles filmen "Sønner av Norge kjøper bil" inn. Dette blir første norske spillefilm med rockeband - The Beatniks. På Bygdø Sjøbad overtar Shadowsmesterskapene for rockekonkurransene.

PR-bløff og slåsskamp
Høsten 1962 er det duket for en av norsk pop-histories første store PR-bløffer. I forbindelse med en opptreden sammen med James Donovan forteller en journalist detaljer om Beatnicks' London-turne. Og alt er rent oppspinn. Like etter blir det springskalle og brukket nesebein i gruppen.

Fra grå strikkejakke til grønn smoking
I 1958 stilte Lucky Boy and his Crazy Rockets med mørkegrå bukser og hvite skjorter. Når det drar seg til mot Nordisk Mesterskap for Shadowsband, drar The Beatnicks til skredderen og tar mål for grønne smokinger i ull.

Nordisk Mesterskap for Shadowsband
I mars 1963 er det duket for Nordisk Mesterskap for Shadowsband i Oslo. The Beatnicks vinner foran The Quivers, og The Spotnicks sitter på galleriet med båndopptager. Like etter kommer den sensasjonelle EP'en The Beatniks Fly Middle East.

Framus og Höfner - fattigmanns-Fender?
I historien så langt har jeg fortalt at både den ene og den andre skaffet seg Höfner-gitarer. Og da Beatnicks ble nordiske mestre, ble de hedret med Framus-gitarer. Disse gitarene var på ingen måte nødløsninger på den tiden. I ettertid har imidlertid både Framus og Höfner blitt omtalt som fattigmanns-Fender.

En ny epoke - The Beatnicks er Norges The Beatles
Sommeren 1963 er The Shadows på vikende front, og The Beatles er på full fart inn. De kommer både til Karlstad og Göteborg, men ikke til Norge. The Beatniks kommer back stage i Göteborg og konverterer fra Shadows-band til "Norges The Beatles". Og Dan Thorne er blitt fast vokalist.

1965 blir forandringens år
Svein Finjarn slutter i The Beatnicks - han er blitt tørr bak ørene, og pionertiden i norsk pop- og rockmusikk er over. Elgitarindustrien er også ferdig med første industrielle epoke, og Leo Fender selger sitt livsverk til CBS. The Beatles er på høyden, og radikalt nye aktører trer inn på scenen, for eksempel Jimi Hendrix. Her hjemme overtar The Pussycats hegemoniet.

Shadowskulturen lever videre
Til tross for at The Shadows nå antas å være oppløst for godt, har Shadowsentusiastene i dag bedre levekår enn noensinne. Uten å ha vitenskapelig belegg, tør jeg påstå at det ikke finnes noe band eller noen musikkform som i dag pleies med større entusiasme enn The Shadows. Ikke engang The Beatles eller Elvis.

Vedlegg
Folkemelodier i Shadows-drakt
Uunnværlig lesning
Norske patenter

 

Tilbake til:

Stumbeling Guitars
Åpningssiden