Intro

Dette skal handle om elektrifiseringen av norsk pop- og rockmusikk på femtitallet og begynnelsen av sekstitallet. Dette er en spennende og begivenhetsrik periode i norsk kulturhistorie med en yrende kreativitet på mange områder.

En av de ivrigste eksponenter for pionerånden i denne perioden er Svein Finjarn. Født i 1946 og tidlig frempå som rockeartist, gjennomlevde han alle faser av elgitarens inntog på våre breddegrader. Han ble for alvor synlig og hørbar da han i 1961 etablerte The Beatniks - Norges fremste Shadows-band gjennom tidene.

I 1965, før han hadde fylt 19 år, forlot han The Beatniks for å søke nye utfordringer. I 1962 gav The Beatniks ut platen med Norges første egenkomponerte låt i Shadowsstil, nemlig Stumbeling Guitars komponert av Svein Finjarn og bandkompis Stein Jordbrånen. I følge engelsk rettskrivning skulle det helst vært "Stumbling" uten "e". Ordets betydning tatt i betrakting - snublende - synes jeg skrivefeilen er både sjarmerende og dekkende for puberteten i norsk pop- og rockmusikk.

Tittelen er også dekkende for introduksjonen av elgitaren i norsk pop- og rockmusikk. På mange måter kan man hevde at elgitaren snublet seg inn i musikken - via pickuper som ble montert på familiens kassegitar, hjemmelagde elgitarer og tidlig norsk elgitarproduksjon i industriell skala.

1946

Min historie starter i 1946. Det er et passende startpunkt, ettersom både Norge og resten Europa er i ferd med å se fremtiden lyst i møte igjen. Høsten 1946 er det bare et drøyt år siden nordmenn feiret at Andre Verdenskrig var over, og kong Haakon med familie kom tilbake til Norge. Landssviksakene er i full sving, og senere statsminister John Lyng representerer aktoratet i saken mot Henry Rinnan og hans bande. I alt 12 personer dømmes til døden. To blir senere benådet.

Dessuten, omtrent samtidig:

Viktig kildemateriale

Når det gjelder bildene fra scrap-boken, er det på det rene at de fleste ar tatt av personer som på den tiden hadde fotografering som sitt yrke. Jeg har gjort en omfattende innsats for å identifisere fotografene og for å sikre meg deres tillatelse til å benytte bildene i denne boken. Dessverre har det kun i beskjeden grad vært mulig å identifisere fotografene, og det er overveiende sannsynlig at enkelte kan ha falt fra. Jeg har likevel valgt å trykke de uidentifiserte bildene pga. deres historiske betydning, men det er meget beklagelig at fotografene ikke får sin rettmessige kreditt. I arbeidet med denne boken har skribenters og fotografers arbeide for 40 - 50 år siden vært av uvurderlig betydning. Jeg har tross alt lyktes i å identifisere noen av aktørene og derigjennom gitt et lite bidrag til at de får sin plass i historieskrivningen. Dersom leserne kan hjelpe meg ytterligere, kan jeg kanskje kreditere flere i eventuelt senere opplag av boken.

Til tross for Svein Finjarns omfattende musikalske aktivitet, var det selvsagt flere spennende områder av den elektrifiserte pop- og rockmusikken som han ikke var direkte deltager i. Derfor tar jeg en rekke sidesprang fra den røde tråden for å komplettere tidskoloritten og utstyrhistorikken. Her har jeg imidlertid til dels måttet forholde meg til et mer usikkert kildemateriale. Det har vært en enorm inspirasjon å snakke med pionerer som i dag er 80 +. Uten unntak har disse menneskene vært meget begeistret over å bli kontaktet vedrørende deres virke, som foregikk mer enn 50 år tilbake i tid. Ofte har de vært litt ulykkelige over at deres hukommelse ikke helt stod i forhold til deres ønske om å bidra. Derfor kan det ha forekommet feilerindringer både når det gjelder aktiviteter, utstyr og tidsangivelse. Likevel er deres opplysninger det nærmeste jeg inntil videre kan komme sannheten.

Dersom du som leser denne boken skulle sitte på informasjon som avviker fra min fremstilling - eller som kanskje kompletterer den - vil intet være bedre enn om du tar kontakt. Kontaktpunktene står nedenfor.

Rockens fremvekst

Når det gjelder utviklingen av pop- og rockmusikken i Norge, synes skribenter å være enige om én ting, nemlig at rocken kom til Norge 21. november 1955. Da hadde filmen "Blackboard Jungle" (Vend dem ikke ryggen) Norgespremiere på Saga Kino, og vi fikk for første gang høre Bill Haley synge "Rock Around The Clock". Hvis det ikke var da rocken kom til Norge, var det i hvert fall i august året etter, for da kom nemlig filmen "Rock Around The Clock" til Norge. Og da ble det tilløp til opptøyer, her som i andre deler av verden, til tross for at filmen i seg selv var en temmelig uskyldig affære. En av de få troverdige observatører på den tiden - journalist Yngvar Holm - mener imidlertid at opptøyene først og fremst ble fremprovosert av skandalehungrige journalister. Basert på rapportene fra utlandet skulle det liksom bli opptøyer i forbindelse med denne filmen. Da opptøyene ikke kom helt av seg selv i Oslo, ble de etterlyst av journalistene.

Disse filmene ble virkningsfulle vinduer mot den ungdomskulturen som vokste frem i Amerika på den tiden. Det er åpenbart at bildene inspirerte ungdommen her hjemme til nye smaksretninger både innen musikk, klesdrakt, frisyrer og almen fremtoning og oppførsel. Filmene bidro til å avdekke latente behov, frigjøre innestengt trang til utfoldelse og inspirere til friskere takter. Og det er mulig at filmene også brakte rocken til Norge …

I denne boken vil jeg i første rekke se på andre forhold som bidro til rockens fremvekst i Norge. Jeg hilser på en rekke personligheter som hver for seg bidro å fremskaffe det elektriske utstyret som de gryende rockeartistene trengte, og dem som tok det i bruk.

Og ikke minst - jeg skal følge Mr. Guitar Man i Norge - Svein Finjarn - fra hans første skurrende akkorder på elektrisk gitar.

Takk til …

Det har vært mange støttespillere. Noen har bidratt substansielt til innholdet, mens andre har gitt oppmuntrende skulderklapp, når det har buttet imot. Når det gjelder det redaksjonelle arbeidet, har Even Trygve Hansen vært sterkt delaktig.

Den viktigste støtten har imidlertid kommet fra min kone, Inger, som har bidratt på alle fronter, ikke minst med korrekturlesing.

Andre viktige bidragsyterne er nevnt i alfabetisk rekkefølge nedenfor:

Ivar Andresen, Ingrid Aune, Bjørn Bjørnsen, Per Brinchmann, Carsten Deberitz, Gunnar Alman Engebretsen, Ole Petter Engebretsen, Tore Fredenlund, Reidar Grimstad, Oddvar Hasle, Inger Johanne og Eivind Heder, Yngvar Holm, Kjell Arne og Pål Ingholm, Bjørn H. Jensen, Per-Arne Knobelauch, Morten Kolstad, Øystein Vetle Martinsen, Per Myklebust, Robert Nilsen, Leif Kristian Olsen, Jan Rohde, Eirik Wangberg, Aage Wiik

Dersom du har lyst til å gi en tilbakemelding, er kontaktpunktene som følger:

Kjetil Storvik
Fagertunveien 8D
0281 OSLO

kjetil.storvik(at)amorada.com

 

Tilbake til:

Stumbeling Guitars
Åpningssiden